XML står for Extensible Markup Language, og er et oppmerkingsspråk for å lagre og overføre data. W3C står for utviklingen av XML, og anbefaler å bruke denne standarden. Siden det ble introdusert i 1998, så har XML blitt svært populært på Internett. Nyeste versjonen av HTML, nemlig XHTML, bygger nettopp på XML standarden.
I motsetning til HTML som inneholder et sett predefinerte elementer, som for eksempel <h1>, så kan man med XML definere egne elementer. Det er viktig at disse elementene beskriver innholdet på en tydelig måte, slik at det er lett forståelig for mennesker. Dette er fordi at det er nettopp mennesker som ved hjelp av for eksempel Extensible Stylesheet Language (XSL), som skal bestemme hva elementene betyr. Det er fullt mulig å fremvise en XML fil i en nettleser, ved hjelp av CSS. Men man er da tvunget til å fremvise alle elementene i filen. Med XSL derimot er det mulig å styre hvordan innholdet på XML filen skal vises frem. For eksempel kan man bestemme hvilken rekkefølge og hvilke elementer som skal vises frem. Dette innebærer at man selv må konfigurere et eksternt program, som forstår hva de bruker definerte elementene betyr. Det er dette ”Extensible” (utvidbar) betyr, nettopp at det ikke finnes et sett med elementer alle må bruke.
XML er programvare uavhengig, hvilket innebærer at det ikke er avhengig av et spesifikt program eller applikasjon for å fungere. I utgangspunktet er XML bare ren tekst, og er kun ment for å strukturere, lagre og overføre data. Det er nettopp denne nøytraliteten som gjør XML så praktisk ut ifra sitt formål. I forhold til den semantiske weben er det viktig at informasjon blir strukturert og at det blir gjort på en universell måte. Dermed kan ulike datamaskiner og applikasjoner utveksle informasjon seg imellom.